🛣️ Nasjonal turistveg Varanger

Arkitektur og kunst langs veien

Det som løfter turistvegen fra «vakker kjøretur» til opplevelse, er stoppene. Statens vegvesen har fått noen av landets fremste arkitekter og kunstnere til å tegne rasteplasser, utsiktspunkter og fugleskjul som spiller på lag med det rå landskapet i stedet for å konkurrere med det.

Det mest kjente er Steilneset minnested i Vardø, åpnet i 2011 til minne om de 91 menneskene som ble dømt og brent under hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Stedet er et samarbeid mellom arkitekten Peter Zumthor og kunstneren Louise Bourgeois — en 125 meter lang minnehall og en mørk paviljong med en evig brennende flamme. Det regnes som et av Europas sterkeste minnesmerker.

Like ved ligger Domen, høyden der heksene etter sagnet møtte djevelen, i dag et stemningsfullt utsiktspunkt. Andre stopp er Mortensnes/Ceavccageađgi — et av Nord-Europas største forhistoriske kulturminneområder med den hellige samiske offersteinen — den karakteristiske Nesseby kirke ute på neset, og rasteplassen i Hamningberg. Langs hele ruta står også fugleskjulene til arkitektkontoret Biotope, verdens første arkitektkontor viet til fugl.

Fiskevær, fugl og rein

Mellom stoppene passerer du den ene fargerike bygda etter den andre: Skallelv og Kiberg med sin kvenske og pomorske historie, Ekkerøya der krykkjekolonien sitter i bratta rett ved veien, og Vardø — Norges østligste by, nådd gjennom en undersjøisk tunnel. Ute ved Kiberg kan du om vinteren se den sjeldne stellanden på nært hold, og langs hele ruta er sjansen stor for å møte rein som beiter helt inntil veien.

Varanger er et av Nord-Europas aller rikeste fugleområder, og flere av artene her finnes knapt andre steder i verden. Tar du turen ut til Hornøya ved Vardø eller fuglestien i Komagdalen inne i Varangerhalvøya nasjonalpark, kommer du tett på et yrende fugleliv. De arkitekttegnede skjulene langs veien lar deg sitte i ly for vær og vind mens du speider.

Ut til verdens ende — Hamningberg

Den ytterste delen, fra Svartnes utenfor Vardø til Hamningberg, regnes av mange som det aller vakreste. Veien er smal og svingete og slynger seg gjennom et månelandskap av forvitret, foldet stein som er blant de eldste i landet. Til slutt åpner det seg mot Hamningberg — et nesten forlatt fiskevær med gamle trehus som overlevde nedbrenningen av Finnmark i 1944, og der veien rett og slett stopper mot Barentshavet.

Her finnes ingen butikk og ingen bensinstasjon — bare hav, stein og stillhet. Det er en av de få stedene i Norge der du virkelig føler at du har kjørt til verdens ende.