En russisk spion med klør
Kongekrabben hører egentlig ikke hjemme i norske farvann. Den er en inntrenger — en art som ble plantet i Barentshavet med vilje, og som siden har spredt seg langs hele norskekysten. I dag er den et av Varangers mest kjente særtrekk, og hvert år kommer tusenvis av gjester hit for å møte den ansikt til klo.
Fra Stillehavet til Barentshavet
Historien begynner i 1961, da russiske forskere fanget kongekrabber utenfor Vladivostok i det fjerne østen. Målet var å etablere et nytt og lønnsomt fiskeri i Barentshavet — ett de russiske fiskerne nesten ikke hadde. Krabber ble fraktet levende til Murmansk og sluppet ut i havet.
Eksperimentet fungerte over all forventning. Krabben trives i det kalde arktiske vannet, og uten naturlige fiender fikk den spre seg uhindret. Den første kongekrabben ble observert i norske farvann — i Varangerfjorden — i 1977. Siden da har bestanden eksplodert.
I dag finnes kongekrabben fra Kapp Kanin i øst til Loppa i Troms. Den regnes som en fremmed art i norsk natur og har blant annet forandret bunnforholdene på store sjøbunnsarealer i Finnmark, siden den spiser nesten alt som lever der.
Kongekrabbens kalde logikk
Kongekrabben er et rovdyr uten sidestykke på norsk sjøbunn. Den spiser muslinger, kråkeboller, pigghudere og andre bunndyr — og i de områdene der den har holdt til lenge, har den nærmest ryddet sjøbunnen for alt liv. Det har store konsekvenser for lokale fiskerier, siden blant annet skrei og hyse er avhengige av den samme sjøbunnen.
Norske myndigheter forvalter kongekrabbebestanden med kvoter og åpne soner. Øst for en linje ved Nordkapp har yrkesfiskere kvote. Vest for linjen er det fritt fiske for alle — et forsøk på å begrense videre spredning.
Visste du at...
En fullvoksen kongekrabbe kan leve i 20–25 år. De første sporene av arten i Varangerfjorden ble funnet av norske fiskere som dro opp noe de aldri hadde sett — og ikke visste hva de skulle gjøre med.
Kongekrabbesafari — fangst, koking og smak
En kongekrabbesafari er en av de mest populære opplevelsene i Varanger. Du drar ut på fjorden med en erfaren skipper — gjerne tidlig morgen eller kveld — og trekker opp krabbesteinene som ble satt kvelden før.
Det er ikke uvanlig å dra opp krabber som er så store at de knapt får plass i bøtta. Etter fangsten lages det mat: krabben kokes eller grilles i løpet av turen, og du spiser den fersk ombord eller tilbake på lodgen. Med smørstekt brød og en kopp varm buljong er dette en smaksopplevelse de færreste glemmer.
Safariene kjøres hele året, men vinterfangst fra islagte fjorder er en særegen opplevelse. Du borer hull i isen, senker teinen og venter — mens kulda biter og nordlyset sjanser over himmelen over deg.
Tips til kongekrabbesafari
- 📅Book i god tid — særlig vintersesongen er populær og fyller raskt opp.
- 🧤Kle deg godt. Ute på fjorden er det kaldere enn du tror, selv om det er sommer.
- 📸Ta med kamera — krabben er spektakulær på nært hold og gir flotte bilder.
- 🦀Spis med hendene. Det er den eneste riktige måten å spise kongekrabbe på.
Klar for Varanger?
Se opplevelser, overnatting og restauranter på kartet.